Esperanto er et planspråk som første gang så dagens lys i 1887. Språkets far var Ludwik Lejzer Zamenhof som brukte psevdonymet «dr. Esperanto» (esperanto betyr «en som håper») da han publiserte den første boken om språket. Esperanto ble dermed etterhvert også språkets navn.
I dag brukes esperanto av folk i over 100 land og i hovedsak som kommunikasjonsmiddel mellom folk med ulike morsmål, men det har også vokst fram en egen «esperantokultur» i kjølvannet av dette.
En uttalt ideologi i 1887 var at esperanto skulle tjene som et felles andrespråk, fordi det er mest rettferdig å bruke et språk som ingen eier mer enn andre, eller hvor ingen har overmåte store fordeler av å ha dette språket som morsmål. Språket ble derfor bygget for å være så lett å lære som mulig. I dag har folk mange ulike grunner til å lære esperanto, blant annet av generell språkinteresse eller fordi det er sosialt og morsomt.
En kort innføring i esperantos grammatikk finner du her.
Mange esperantobrukere rundt om i verden er organisert i klubber og forbund, samt det internasjonale esperantoforbundet UEA. I Norge er det Norsk Esperanto-Forbund som er offisielt kontaktpunkt.
Les mer om esperanto på www.esperanto.no eller på Wikipedia.
Lyst til å lære esperanto? Da anbefaler vi Duolingo eller nettkurset på www.lernu.net.